HER I VÅR BY, er tittel på JUBILEUMSSALMEN, skrevet av Eyvind Skeie, melodi Ragnar Bjerkreim.

HER I VÅR BY

Jubileumssalme til Kristiansand Domkirke

Her i vår by,

hvor mennesker fødes og lever og dør,

står det et hus,

en kirke, som slektene søkte til før.

Nå er det vi

som her i et skinnende, evig sekund

samles til bønn

og hører det levende Ord fra Guds munn!

Hellig den Gud

som skjuler sitt ansikt og gir oss sitt Navn.

Hellig Guds Sønn

som elsker oss alle og tar oss i favn.

Hellig Guds Ånd

som bygger sitt tempel i alle som tror.

Hellig det håp

som vi er blitt døpt til ved Ånd og ved Ord!

 Kom til Guds hus,

og kjenn at Gud elsker deg, slik som du er!

Motta Guds lys,

slik solstråler spiller på strender og skjær!

Gud er oss nær,

blant mennesker midt i vår by vil Han bo.

Kom til Guds hus

med gleder og sorger, i tvil og i tro!

Gi ikke opp,

Guds nåde er rik og uendelig stor!

Vær ikke redd,

men tenk på din Gud som en ventende mor!

Ømhetens Gud,

la ingen av dem som du elsker, gå tapt!

Se meg og si:

Du bærer mitt bilde, i det ble du skapt.

Vi er som gress,

og tiden flyr bort som en natt og en drøm.

Jesus, vær her,

og gå ved vår side, barmhjertig og øm.

Skjult er du nær

hos alle som lider på menneskets torg.

Herre vi ber:

La kirken stå frem som et vern og en borg.

Skrevet til Kristiansand Domkirkes jubileum, i mars 2010

 Eyvind Skeie

Kommentar til salmen fra Eyvind Skeie

Jeg søkte å finne et språk som var enkelt og hadde kraft, og valgte en løsning som veksler mellom korte og lange linjer, henholdsvis på 4 og 11 linjer.

Salmens første vers tar utgangspunkt i gudstjenesteopplevelsen og setter denne inn i et tidsperspektiv som brytes av et evighetsperspektiv.

I det andre verset føres det inn et grunnmotiv i all kristen lovsang i alle århundrer og konfesjoner. Det er lovprisingen av Den hellige Gud. Her dette utformet trinitarisk, og så er det i de siste linjene satt til en referanse til sakramentene.

Dette at Gud ”skjuler sitt ansikt og gir oss sitt navn” spiler hen på mange av gudsåpenbaringene i Det gamle testamente, hvor Gud skjuler sitt vesen i røk og ild og åpenbarer Navnet for de troende. Fortellingen om Moses og tornebusken er et eksempel på dette. Dette motivet fører evangelisten Johannes videre, når han sier at ingen noensinne har sett Gud, men at Sønnen har vist oss hvem Gud er.

I det tredje verset trekkes perspektivet tilbake til kirken og menigheten, og jeg har forsøkt å få frem et lite ”sørlandsk” landskap, samtidig som teksten prøver å tegne bildet av den åpne kirken, hvor mennesker kan komme både med tvil og tro.

I vers 4 utvides perspektivet igjen, og her har jeg forsøkt å få frem et noe annet gudsbilde enn vi møter i mange salmer, blant annet ved oppfordringen om å ”tenke på Gud som en mor”, og bruken av ordet ømhet. Samtidig er det her en referanse til skapelsesfortellingen i den siste linjen.

Det siste verset trekkes så inn igjen det vi kan kalle for et jubileumsperspektiv, både ved å tale om tiden som flyr og ved å bruke kontrasten mellom kirken som en borg og torget som omgir kirken.

På denne måten slutter salmen med et dobbelt perspektiv:

Gud (Jesus) er skjult til stede blant menneskene som er ute på torget, og Gud lar sitt ”vern” ble representert av kirken, som en borg, noe menneskene kan søke tilflukt hos i vanskelige tider.

Dette doble perspektivet er helt grunnleggende for den kristne kirke.

De kristne kan aldri forskanse seg i ”borgen”, når Jesus er skjult til stede på torget. Veien går fra torget til borgen – og tilbake igjen til torget, der menneskene er.

Hilsen og tak for oppdraget

Eyvind Skeie, sign